Møt meg

Therese Moser

Født: 17. November 1996 ~ Sport: Sprangridning ~ Nasjonalitet: Norsk ~ Bosted: Bergen, Hordaland ~ Okkupasjon: Elev ved Stend Videregående skole (hestefag 2012-2014 og påbygg 2014-2015 samt toppidrett sprang som valgfag)

Jeg vil beskrive meg selv som dedikert, ydmyk, hardtjobbende og motivert. Min rytterkarriere begynte som mange andres i rideskole når jeg var 9 år gammel. Siden den gangen har lidenskapen bare vokst, og i en alder av 11 fikk jeg min første ponni. Etter det har jeg hatt flere prosjekt/problem ponnier og hester før jeg i 2012 tjente nok penger til å kjøpe min første ordentlige spranghest. Han ble solgt sommeren 2013 da jeg ville videre, og det var da min nåværende hest Cebea ble importert fra England. Jeg er en svært dedikert og ambisiøs rytter, som jobber mot og drømmer om å bli en profesjonell sprangrytter i framtiden.

Fra 2012-2014 fullførte jeg hestefag delen ved Stend VGS, og jobber nå med å fullføre det siste påbyggsåret med studiespesialisering. Som nevnt over tar jeg også toppidrett sprangridning som valgfag, noe som inkluderer 2 timer basistrening (for rytter) og 2 treninger med hest (bakkearbeid og sprang) for rytter og hest.

Til tross for det, har jeg aldri hatt oddsen på min side når det gjelder å bli en god sprangrytter. Før jeg begynte på videregående i 2012 hadde jeg ponniene mine hjemme i hagen på Radøy i Nordhordland uten treningsfasiliteter. Nærmeste ridesenter var 1 times kjøring unna, og heldig vis for meg var (er) mine foreldre dedikert nok så de gjorde sitt beste med å kjøre til treninger, men for det meste var det kun ordentlig trening 2-3 ganger i måneden.

Dette resulterte i at jeg måtte jobbe enda hardere for å holde på samme nivå som de andre rundt meg, mange av de med mye mer rutine på sprangbanen enn jeg hadde. Men der de hadde mer erfaring, tok jeg igjen med hardt arbeid og dedikasjon.

I tillegg til det hadde jeg aldri muligheten til å få ordentlige eller gode sprangponnier, så jeg gjorde det beste jeg klarte med å trene ponniene mine opp selv. Foreldrene mine fulgte meg til distrikts konkurranser i Hordaland, og gang på gang endte det med eliminering. Aldri plassering, aldri gode resultater; men å gi opp var aldri et alternativ, og til tross for motgangen fortsatte jeg alltid. Det er noe som fortsatt henger med meg: jeg gir ikke opp.

Trening og salg av ponnier gjorde at jeg tjente opp mine egne penger, og i 2012 hadde jeg som nevnt over tjent nok til å kjøpe min egen ordentlige spranghest. Med en ordentlig hest gjorde jeg store framskritt, og gikk fra å konkurrere 80 cm til 1.20m på kort tid.

Som konsekvenser fra dette er jeg heldig som lærte tidlig at det er ingen kort eller lett vei, det å feile kan ikke unngås men for å oppnå suksess er man nødt til å lære å feile og å klatre opp igjen. Jeg har også tidlig innsett at veien mot målene mine kommer ikke til å være lett, og det kan kun oppnås gjennom hardt arbeid og sterk lidenskap, noe jeg mener er egenskaper jeg har.