Februar 2015

Dato skrevet: 25.02.2015

Siste kapittel

Etter man har kjempet så lenge, grått så mange tårer, jobbet så hardt og møtt så mye motgang- så innser man at dette er noe en selv velger å holde fast til. Trenger det å være sånn? Nei.

Det var når jeg tenkte gjennom det på den måten jeg kom fram til at salg av drømmehesten min var riktig. En fantastisk hest med stort potensiale som jeg var heldig nok å få kjøpt som en uerfaren 6åring og utvikle selv. Et supert eventyr som har lært meg så mye, både om ridning, hest og meg selv.

I April 2014 begynte den en gang så gode kjemien å dabbe av mellom oss. Vi kom rett og slett inn i en dårlig sirkel hvor jeg var redd, noe som smittet over på henne, som gjorde meg enda mer redd og usikker. Det var ikke bra for noen av oss.

Det var 18 mnd med mange nedturer, mye frustrasjon, mange tårer, blod og svette, tider der alt virket umulig. Men vi kom oss gjennom alt det verste, begge to holdt ut og jeg velger å tenke at vi kom sterkere ut av det. Mellom disse tunge tidene har vi også hatt mange utrolige (positive) ting vi har fått oppleve sammen. Å debutere internasjonalt, å være mange timer hjemmefra, supre treninger og stevner samt kosestunder i stallen.

I hele 2015 har Bea vært fantastisk. Hoppet supert, endelig blitt stabil og ordentlig fin på bakken, fin i kroppen. Vi har hatt supre treninger og mange gode stunder.

Jeg har tenkt så mye på det, om jeg skulle selge eller beholde. Det endelige valget kom når jeg innså at vi rett og slett holder hverandre tilbake på konkurransebanen- ingen av oss får utvikling og begge to ender opp med å være frustrert. Det er ikke slik et samarbeid mellom hest og rytter skal være.

24.02.2015 dro hun til sine nye eiere.

Det er alltid trist å skille veier med hestene, men jeg gleder meg veldig til å få min nye hest som forhåpentligvis vil være en bedre match for meg!