Desember 2014

Skrevet: 12.12.2014

2014 sesongen

Enda et år er nesten forbi, 2014 gikk like fort som det kom. Mine mål og håp for dette året var høye, men dessverre gikk det ikke helt etter planen konkurransemessig.

Det begynte i starten av Januar når Bea fikk kolikk to ganger på rad, og vi til sammen måtte bruke nesten 3 uker på oppfôring og opptrening. Dette førte til at vi mistet stevnene planlagt for Januar.

Etter det dro vi til Skogan Gård for 3 uker. Med Ole og Vicki dro vi til årets første stevne i slutten av Januar, og red en åpen 1.10m klasse på landsstevne. Resultatet var OK, og hesten hoppet bra. Når vi kom tilbake fra Skogan, måtte Bea ta det med ro i 2-3 uker igjen.

Når vi endelig kunne ri vårt andre stevne i slutten av Mars, gikk det veldig fint. Vi hadde gode runder i 1m, 1.10m og 1.20m og var i god form etter en dårlig start på året. I begynnelsen av April hadde vi et annet vellykket stevne med greie runder i 1m og 1.10m klasser, og følte oss klare for vår første internasjonale start.

Stevnet i Drammen gikk ikke som planlagt. Det var stort og stressende, men den avgjørende faktoren var de 5 fallene som hadde oppstått i treningen fram mot stevnet. Det hadde gjort meg litt nervøs, noe jeg prøvde å ignorere da jeg virkelig ville konkurrere i Drammen. Den første dagen av vårt første 2* stevne endte i sanden. Jeg ble kastet i hinderet, noe som gjorde meg både fysisk og psykisk såret. Likevel ville jeg fullføre stevneuken, og dag 2 kom vi igjennom banen. Siste dagen måtte jeg trekke meg da smertene ble for store.

Enkelt å greit bestod hele året fram til Mai av dårlige eller ok resultat og mange "setbacks". Syk hest, redd rytter og til slutt skadet rytter. Jeg var lei meg og hadde smerter, men å gi opp var ikke en tanke engang.

En sommer fylt med mye trening fikk oss tilbake på det riktige sporet. Siden sommeren har vi utviklet oss mye, og vi har hatt noen gode stevnerunder og resultater fra August til nå.

Året 2014 har vært fylt med flere fall en noen år før. Stevne etter stevne har vi endt opp som eliminert på grunn av fall og ulykker. Det er smertefult, både fysisk og følelsesmessig når du prøver ditt beste men ikke lykkes.

Det gjør meg trist at enda et år har passert uten noen store oppnåelser. Jeg håpte dette året skulle være det året jeg kunne gå videre til et høyere nivå og nye høyder på stevner og virkelig utvikle meg.

Men det må jeg nesten rette på meg selv, for selv om jeg ikke har oppnådd det jeg håpte, har jeg fortsatt oppnådd noe. Jeg har kommet meg gjennom et år for det meste fylt med motgang, like inspirert og fylt med pågangsmot som noen gang.

Jeg har utviklet meg ekstremt som rytter, gjennom å konkurrere på større stevner, trening med forskjellige trenere, og å reise rundt hele landet med hesten. Jeg har lært å feile og falle foran store publikumsmengder, men også å komme meg opp og prøve igjen.

Jeg har lært at lidenskapen min ikke kan bli borte uansett hva som skjer, det være at hesten din nesten dør i armene på deg, å bli psykisk og fysisk skadet av fall og ulykker, og jeg har lært enda bedre det å takle motgang.

Jeg har bygget en mer solid grunnmur i denne sporten gjennom å bli kjent med investorer, eiere, trenere, ryttere og hester.

Jeg har vokst som person, mer en noen gang før. Jeg har ikke vunnet mange 1. plass rosetter eller pokaler, men jeg har bygget emg selv og hesten min opp til å kunne gjøre det i framtiden.

Takk til 2014 for å være et både horribelt og godt år- og jeg håper 2015 vil bli mye bedre. Her er en liten film satt sammen av noen av våre virkelig gode øyeblikk fra sesongen!